Andelslandbruk (CSA – Community Supported Agriculture) er en form for direkte omsetning og dialog mellom gårder og forbrukere. Kjernen i ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler derved risikoen for årsvariasjoner i avlingene.


Det finnes en rekke former for omsetning av landbruksprodukter; alt fra den ”tradisjonelle” bulkproduksjonen gjennom store foredlingsbedrifter der varene havner i butikkhyllene og kjennskapen til produsenten bak er umulig å oppdage – til de mer lokale omsetningsformene der kontakt mellom bonden/produsenten og forbrukeren er merkbart til stede.


Andelslandbruk er kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Som andelshavere i årsproduksjonen kan forbrukerne delta i planlegging av gårdsdriften. Fordelen for forbrukerne er mulighet til å få produkter fra landbruket – inklusive skogen – som ellers kan være vanskelig å få fatt på. I tillegg blir man kjent med gården/gårdene som produserer maten, og man vet hva man får. Kjernen i Andelslandbruk er en forpliktende avtale mellom forbrukere og gårdbrukere. Driftsplan og økonomiske forhold blir lagt fram og diskutert på møter der begge parter deltar. Betaling skjer hovedsakelig på forskudd, og forbrukerne er således med og deler risikoen for årsvariasjoner i produksjonen. Fordelen for forbrukerne er tilgang til lokal mat med tilleggskvaliteter, der de selv har en viss påvirkning på driftsmåten. Fordelen for gårdbrukerne er jevnere inntekt gjennom året, og garantert levering til avtalt pris. Et andelslandbrukslag er organisert som et lag eller andelslag der de som arbeider på gården og andelshavere er medlemmer, alt fra 30 til 5000 medlemmer. Valg av selskaps- /organiseringsform varierer, men de fleste er organisert som samvirker.


Sammen med produktene, følger det informasjon. I mange andelslandbrukslag inngår en form for nyhetsbrev med informasjon om for eksempel ukens grønnsaker, tips om matoppskrifter, og hva som skjer på gården.


Man skiller ofte mellom «produsentstyrt» andelslandbruk og et «forbrukerstyrt» andelslandbruk. I et produsentstyrt andelslandbruk er utgangspunktet en gård med gårdbrukere, som inviterer forbrukere med for å sikre drift og økt kontakt med forbrukere. I et forbrukerstyrt andelslandbruk er det forbrukerne selv som organiserer drifta. Her er det vanlig å leie et landbruksareal og engasjere en gartner som tar ansvar for drifta på vegne av forbrukerne.


Ordningen er særlig utbredt i Japan, USA og England, men finnes i flere land. Erfaringer fra USA viser at pris for forbrukerne blir omtrent som for økologiske varer i vanlig butikk.


Er andelslandbruk alltid økologisk?

Det er ingen gitt tilknytning mellom andelslandbruk og økologisk produksjon, men i praksis har det vist seg at det gjerne er økologisk drevne gårder som er involvert. Fordelen for gården er garantert omsetning til avtalt pris, og gleden av direkte kontakt med de man produserer for. Fordelen for begge er kortreist mat.


Et sosialt landbruk

I tillegg til å være en omsetningsform, er andelslandbruk like mye en kommunikasjonsform, en arena, hvor konsument møter produsent til utveksling av kunnskaper og synspunkter. Andelslandbruksmodellen er et eksempel på at grupper som kan ha motstridende interesser organiserer seg sammen, ut fra erkjennelsen om at felles interesser veier tyngre enn det som skiller.

Samtidig motvirker det et stadig ensommere yrke der bonden ikke aner hvem han dyrker for og forbrukeren ikke vet hvor maten kommer fra og hvordan den ble dyrket.

Andelslandbruk er en særegen ordning som ikke kan gi et svar på alle utfordringer i landbruket i Norge. Det er allikevel en aktuell modell særlig for:


  • Gårdsbruk som tilbyr tjenester utover matproduksjon
  • Relativt by-nære gårder
  • Økologisk drevne gårder, eller gårder med en driftsform som representerer spesielle verdier og kvaliteter som er etterspurt
  • Gårder som velger verdiskaping gjennom lokal foredling


Andre kjennetegn ved andelslandbruk er:


  • Dialog mellom partene
  • Åpen økonomi
  • Felles avlingsrisiko


Litt historie

CSA oppstod to steder relativt uavhengig av hverandre:


  • Japan ca 1965: En forbrukerorganisasjon reagerte på utviklingen innen matproduksjonen med bruk av sprøytemidler, industriforedling av matvarer og større avstand (fysisk og psykisk) fra jord til bord. Grupper av forbrukere inviterte bønder til samarbeid under navnet TEKEI (som betyr samarbeid eller partnerskap, men kan også i utvidet betydning bety ”Mat som bærer bondens ansikt”).
  • Tyskland: Delvis knyttet til det bio-dynamiske miljøet med fokus på det sosiale aspektet i landbruket, startet lignende samarbeid med forbrukere opp på 60-tallet.


Siden 60-tallet har ordningen spredt seg rundt om i verden, særlig til USA og Canada. I Norge startet første andelslandbruk opp på Øverland i Bærum vinter/vår 2006.


Mange navn på samme ordning

Andelslandbrukene varierer stort i omfang, driftsmåte og organisering, og har også forskjellige navn på ulike språk. Her er noen av dem:


  • Andelslandbruk (Norsk)
  • CSA – Community Supported Agriculture (Engelsk)
  • Teikei (Japansk)
  • Landwirtschaftliche Wirtschaftsgemeinschaft (Tysk)
  • Pergola (Nederlandsk)
  • Fellesskapsstøtted landbrug (Dansk)
  • Konsumentstödda jordbruk (Svensk)

Bodø Andelslandbruk SA

post@bodoandelslandbruk.no